Se det Guds lam som bærer verdens synd (Refleksjoner rundt et maleri)

Av: Magne V. Kristiansen

Se-det-Guds-lam_oljemaleri-65x90_Magne-V-Kristiansen_2017

Sakte vokser Times Square ut, eller skal jeg si opp, av lerretet. New York er overveldende, forretningsbygg som tårner seg mot himmelen. Vi siger i samme, mørke strøm som resten av verden. Vi sklir forbi hverandre som skygger og har mer enn nok underholdning i alle typer mennesker som trasker mellom de glaserte fasadene som speiler hverandre og blåner mot en høy og klar vårhimmel. Vi overdynges av lysreklamer, skjermer som blinker, videor som repeteres på gigantpaneler.

En skal passe seg! Passe seg for å dømme de mørke krypene som alle sammen nettopp kanskje forrakter dette overfaldiske renn, slik jeg selv har lett for å gjøre. Som på IKEA når jeg blåser i nesen av overlessede handlevogner og sleper selv på en med nesten like mye i.

”Jeg er ikke som de”  Å, jo, nettopp som de er jeg.

For her er sikkert mange troende, vantroende, nestentroende og vet-ikke-troende. Men jeg ser ingen alkiser, narkomane, tiggere eller mer ludderaktige fremtoninger. Alle er veloppdragne, pene i tøyet, helt straigthe. Lite som minner om umoral og korrupt kultur. Tvert om, mange er hyggelige og hjelpsomme, unntatt hun i infoluken på Central Station som snerret ut hvor jeg skulle finne billettautomaten. Stakkars dame, du var kanskje mer ulykkelig enn jeg i ditt trange bur med tusen dumme spørsmål fra sånne som meg.

Her går vi og sier: Se hvilke bygninger. Hvilke underverk. Hvilken glans.

Hva har vi ikke fått til, hvor dyktige vi er.

Og vi er det, virkelig. Ingen Jantelov skal slippe over min munn. Verden har ikke bare sju underverk, de har hundrevis som overgår både pyramider og hengende hager.

Jeg maler på og tankene leter etter sammenheng og mening. Det er liksom en tomhet her. Så slår ideen ned. Den kommer helt uanmeldt. Den korsfestede, midt i den mørke strømmen.

Jeg famler meg fram, plasserer han i komposisjonen slik magefølelsen forteller. Jeg tenker, det går ikke an? Men jeg merker med ett en annen vind i bildet, en annen ånd. Et merkelig håp. Håp? Hvilket paradoks. Hva kan vi håpe på, å ha en korsfestet i vår supervellykkede økonomi og ingenørkunst? Times Square, selve info-mekka?

Henger han, mellom de himmelstrebende konstruksjonene? Eller holder han dem oppe, som en Samson?

Begge deler kanskje. Slipper han?

Nei ikke ennå. Ennå er alt vel, for han er den innerste sammenheng som holder denne splittede verden sammen. For alt er skapt i Ham, ved Ham og til Ham.

Mens økonomer, ingenører og datanerder vil til himmelen, vil Han til jorden.

Han stiger ned som vi vet og blir kjøtt og blod. Kles av, krones med torner, men se, de er jo av gull. Det er en Konge som henger der.

Jeg lager en diskret blodstrime fra hans bryst og hender. Blod og vann.  Et purpurrødt panel ruger over hans nakke, ”an apple.” Da Apple en gang lanserte sin logo var ideen ganske utillslørt, den skulle symbolisere grådighet, begjær og opprør. Ingen Bibelleser er vel i tvil om hvilken fortelling den handler om?

Han bærer den forbudne frukt på sine skuldre. Apple og Windows, Trump og Putin det vet ikke, at når han slipper taket, rakner også alle verdens krefter og hegemonier.

Men du verden for en vakkert opprør. Sofistikert, sterilt, til mennekehetens beste. Purpur, syndens farge. Botens farge. Presten og kongers farge. Purpur, verdens dyreste pigment, og helt umulig å vaske ut om en først har fått det på skjorten. Vinen og blodets farge. Han står der som en gral, fyllt til randen av all verdens synd. Høyt der opp, det tomme vinglass som et tamt ekko av han, en lengsel som roper ut: For en ukjent Gud.

Jeg lar alle disse fragmenter av inkarnasjon og syndefall komme om hverandre. Deres program er nemlig identisk:

Både syndefall og inkarnasjon handler om å bli som Gud. Det er bare en avgjørende forskjell i retningen og hvem som er Frelseren.

Synden vil opp. Synden er den overtro som setter mennesket i stand til å bygge himmelskrapere. Og vi vet at i denne himmelblå glasur hvisker hovmodet som vil opp, opp, opp. Og vi vet at her produseres løgner, her tømmes sjelen. Her pønskes det ut smarte triks for å få folk til å kjenne seg misfornøyd med det de har, så de alltid må begjære mer. Her blir vi hypnotisert av vellykkeheten.

Det verdslige hovmot er farlig. Det religiøse enda farligere, for det er fromt.

Jeg går i denne strømmen av syndere som en synder. Jeg tenker, du er som dem. For jeg har fått øye på han som nettopp ble som oss. Han som ble gjort til synd uten å gjøre synd. Nok en gåte. Regnet som ugjerningsmann og gitt et navn over alle navn så hver munn som bekjenner at Kristus er Herren skal bli frelst.

For han synker ned og når han når bunnen er vår frelse fullbrakt. Det er det han sier når han fortvilet ånder ut, når det ikke er mer å håpe på og Gud defintivt har sagt nei, da gjenstår det siste – å overgi seg i Faderens hender. Når Gud har sagt nei, kan intet menneske frelse.  Da er det kun ett håp igjen, at han som har makt til å si nei, har makt til å si ja. Og sier han ja, kan intet menneske gjøre det om, det heller. Når det går opp for oss, da er han blitt vår Gud og vår Frelser.

For Han alene vil ha æren for vår frelse. Er Gud for oss, hvem er da i mot oss?

Men oppstandelsen da?

Hvorfor denne dveling ved korset?

Ja, så kom spørsmålet som tvinger seg fram på Golgata. Stopper alt her?

Ja, en liten stund, et par mørke døgn, før noen kvinner hamrer på døren i grålysningen og Peter ramler ut av sengen, søvnløs og ør.

Så kom det første ”ja” fra Gud gjennom kvinnenes hilsen påskemorgen. Et ”ja” som har forplantet seg helt til mitt hjerte og som har gjort det mulig for også meg å si ”ja” til Gud. Han er oppstått!

Men enn så lenge er det fastetid. Purpurfargens tid. På veien opp til Jerusalem nevner han det ofte. ”Jeg skal korsfestes og stå opp tredje dag.” Ord som har makt til å holde motet oppe i oss når alt håp er ute.

På tredje dag skal jeg stå opp!

Magne V. Kristiansen

Bild: ‘Se det Guds lam’ oljemaleri (65×90) Magne V. Kristiansen

 

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s