Den eneste frie

Text och bild: Magne V. Kristiansen

Vi husker kan hende legenden om Gjertrudsfuglen, svartspetten. På varmer sommerdager skriker hun etter regn sies det på folkemunne.

Vårherre og St. Peter kom en dag forbi en bakstekone som het Gjertrud. Hun hadde en rød lue på hodet. De bad om litt mat og hun bakte ut et lefsemne. Men hun syntes det ble for stort og skar av litt og bakte det ut på nytt. Dette gjorde hun tre ganger og tilslutt ble
Vårherre harm på denne gjerrigheten. Derfor ble hun omskapt til en fugl som straks fløy
opp gjennom pipa. Hun ble sort som sot og alltdi tørst, men lua er fortsatt fin og rød. Derfor skriker svartspetten alltid etter regn.

Av intet skapte Gud alle ting. Og alt kan også gå tilbake til intet. Meg selv inkludert. Intet har livet i seg selv. Bare èn er udødelig. Selv de skapte engler er kan falle og gå til grunne.

”For Guds ansikt, han som gir alle ting liv,
og for Kristus Jesus, han som vitnet
og bar fram den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus,
pålegger jeg deg:

Ta vare på oppdraget og hold det rent,
så du ikke kan anklages for noe,
helt til vår Herre Jesus Kristus kommer.
Det skal han la oss oppleve når tiden er inne,

han, den salige og eneste hersker,
kongenes konge og herrenes herre,

den eneste som er udødelig,

som bor i et lys dit ingen kan komme,
han som intet menneske har sett
og ingen kan se.

Ham tilhører ære og evig makt!”

Amen. (1 Tim. 6,13-16)

Syndefallet skjedde i Eden, ikke utenfor. Synden oppstår ikke først og fremst i helvete – den oppstår i Paradis. En hednings synder er for intet å regne i motsetning til de synder som oppstår i et kristent hjerte og i Kirken. LIksom gamle Israel vanskjøttet sitt profetiske oppdrag og falt, slik kan og Kirken miste fotfestet. Dette hjertet er opplyst, det er renset, det er Gud nær og kjenner Guds vilje – og når synden oppstår her, gjentas den bedrøvelige historien som startet i tidenes morgen da Lucifer (som var i Guds himmel), gjorde opprør og ikke lenger godtok å være begrenset av sin skapte eksistens. Selv englene er ikke rene i Guds øyne.

Alt er dødelig kjøtt. Det er det som er selve definisjonen av ordet «kjøtt» – det som ikke har liv i seg selv. Det er ikke ondt i seg selv, bare forgjengelig og maktesløst i å holde livet gående. Imidlertid kan det bli meget ondt om det ikke godtar sin dødelighet, men insisterer på at det i seg selv er sin egen frelser. Da oppstår en uendelighet av hovmot, mismot, misunnelse, begjær, egenrettferdighet og fordømmelse. Ved syndefallet fikk den evige død makten skriver Athansius.

Så lenge kjøttet stille venter på Guds frelse og livsoppholdelse, så lenge forblir det i nåde og Guds bilde modnes og foldes ut i dette nådens menneske som lever i full tillit til Gud som skaper, frelser, helbreder og forløser.

Bare én er fri – Gud!

Gud er ikke noe bilde
Gud selv er ikke noe bilde, bare mennesket er dette bilde. Det er forbudt å lage bilder av Gud. Englene er ikke skapt i Guds bilde, ikke Melkeveien, ikke dyrene på savannen eller mylderet i havdypene. Bare mennesket er skapt i Guds bilde.

Derfor er det vi urolig søker det gode, rettferdige og frie. Går det tapt, mister vi alt. Selv i det bildet som er helt nedstøvet, knust og smadret, gløder gamle glør. Gjertrudfuglen tørster og skriker etter Gud.

Så hvorfor denne diskusjonen om den en fri vilje som teologer og filosofer har tumlet med i hundrevis av år?

Ja, vi er frie i det monn vi er i kraftfeltet av Den eneste frie og det har vi vært lenge. Her i Norden har vi hatt dette frie evangelium i tusen år – Det er vel derfor vi i det hele tatt er i stand til å starte en slik diskusjon.

Hver dag er Den frie oss nær. Det er dette som gjør det mulig for oss å ta frie avgjørelser, det er Guds nærvær som setter oss i stand til å si nei eller ja til han. Når han, Den eneste frie, er borte er vi er prisgitt skjebnen, evolusjonen, markedskreftene og politisk mainstream. Vi er på dødens premisser. Gud er ikke bundet av skjebnen eller noe som er skapt. Han gjør det kunststykket i mennesket at når vi velger Gud, så er det et fritt valg. Selv om vi har blitt bevisste på at Gud faktisk er den eneste mulighet til frihet. Friheten er et mysterium ford Gud er Mysteriet.

Frykt Gud og vi trenger ikke frykte noe
Vi er styrt av vår menneskefrykt, våre bekymringer og vårt begjær. Verden er ikke fri, men Guds barn er. Og det er helt sant – den som frykter Gud, trenger ikke frykte noe. Det er gudsfryktens og lydighetens store frihet og nåde.

For det er pussig at folk ikke snart legger om livstilen, det mangler jo ikke på hverken kunnskaper eller viljen, vitenskap eller psykologisk innsikt. Men når han er nær, er det mulig å omvende seg!

Vi tenker kanskje at Gudsnærværet sitter i vår psykologi, vår tankeevne, vårt kjøtt? En slags Gudsbevissthet som jeg kan slå av og på? Tromme han fram, danse han fram, mane han fram. Tenke positivt og finne Kristusprinsippet.

Da er jo Gud i min hånd.

Eller bare vente og bie og påkalle Ånden som blåser dit Han vil. Tro at han er den samme når han også er langt borte. Håpe når alt håp er ute, elske han også når hans kjærtegn uteblir. Rope sammen med Kristus – Min Gud, hvorfor har du forlatt meg og så overgi seg til nettopp denne Gud. Sitte sammen med Job å få venners hjelpesløse sjelesorg: Selv når du sier du ikke ser han, ser han nok min sak og du må bie på ham. La han komme når det måtte passe ham.

Paradokset er at her kommer alle verdens guder til kort, bare Gud kan nå frelse og fri meg ut.

Sett at Gud er så fri. For vi går og kommer når vi vil. Vi ber og er tause når vi vil. Hvor ofte bad han ikke oss om noe og vi var kalde? Så store friheter har han innrømmet oss fordi vi er hans bilde. Og er vi fri, hvor fri er ikke Han? Hvor ofte har ikke Gud ventet på oss, men vi var fraværende. Når da Gud ikke møter opp i våre andaktsstund så blir vi motløse og itt indignert. Sett at han nettopp vil lære oss nådens dype frihet: Når jeg er nærværende er det frihet og er jeg borte er det frihet. Du får komme og gå når du vil, jeg vil komme og gå når jeg vil.

Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst!

Magne V. Kristiansen

Vinjettbilden: Gjertrudfuglen. Oljemaleri 65×92 cm. 2015.

 

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut /  Ändra )

Google+-foto

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut /  Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut /  Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut /  Ändra )

Ansluter till %s